Må prioriteres i ny Nav-ordning

I 2026 kommer en ny arbeidsinkluderingsmulighet for personer med uføretrygd og behov for oppfølging. Så langt omtales tiltaket som forsterket oppfølging av deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt sitt forslag på høring, og høringsfristen har nå gått ut. Det har kommet inn 38 høringssvar. I noen av høringssvarene pekes det på at personer med utviklingshemming bør være prioritert målgruppe, men forbausende mange mener at de ikke bør være prioritert. Skulle sistnevnte få gjennomslag, vil personer med utviklingshemming i praksis bli fortrengt og nedprioritert, og dermed diskriminert. Nok en gang. Historien viser at det går den veien, om vi ikke tar særlige grep. 

Stortinget vedtok 18. april 2023 anmodningsvedtak 604 om styrket oppfølging av deltakerne i VTA-O. Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i, og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024»

Det er kloke og kunnskapsrike stortingsrepresentanter som stod bak forslaget, som ble vedtatt av Stortingets flertall. Noe av det viktige her er at man spesifiser at målgruppen er personer med utviklingshemming. Det betyr ikke at andre grupper nødvendigvis utelukkes, men kan forstås som at personer med utviklingshemming i særlig grad skal nyte godt av tiltaket.

Når de gjorde det, var det fordi de visste at denne gruppen nedprioriteres og blir forbigått av andre, hvis man ikke i særlig grad sikrer at de blir prioritert. Dette hadde de historisk belegg for å hevde.

 Som NAKU skriver i sitt høringssvar:

"Forskning viser at selv om personer med utviklingshemming er en sentral målgruppe for Varig tilrettelagt arbeid (VTA), og det har vært en økning i antall tilgjengelige plasser, har dette ikke resultert i at flere med utviklingshemming faktisk deltar i tiltaket" (se høringssvaret). Dette har naturligvis ikke vært intensjonen til politikere når de har vedtatt flere VTA-plasser. De har forventet at det også kommer personer med utviklingshemming til gode, men de blir i stor grad forbigått av andre.  

Dette poenget er også tydelig i utviklingen for tiltaket Arbeid med bistand. 

Arbeid med bistand var et arbeidsinkluderingstiltak som startet i 1991. Personer med utviklingshemming var den største gruppen i tiltaket, men tiltaket var så vellykket og populært at andre grupper slapp til i økende grad. Til slutt var personer med utviklingshemming nesten helt borte fra tiltaket.

Andel personer med utviklingshemming var 32 % i tiltaket Arbeid med bistand i perioden 1991-1995. I 1998 var andelen 18 %, i 2001 var den redusert til 11 %. Og verre skulle det bli. I 2004 var tallet gått ned til 4 %, og i 2008 og 2009 hadde kun 1 % av deltakerne utviklingshemming.

 Løsning

Vi krever ikke at alle plasser i VTA-O skal være forbeholdt personer med utviklingshemming, men det må sikres at en svært stor andel av plassene går nettopp til denne gruppen. Alt annet vil være brudd på stortingsvedtaket som ligger til grunn for den nye VTA-O ordningen med forsterket oppfølging.

Vi foreslår følgende virkemidler:

• Kravspesifikasjon og rundskriv presisere at personer med utviklingshemming skal være en høyt prioritert målgruppe
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet setter et høyt måltall for dette, og tydeliggjør for både Nav og tiltaksarrangørene at det er forventet at hver og en aktør leverer på dette målet.
• Aktører med dokumentert kompetanse og erfaring med inkludering av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv tildeles et betydelig antall plasser.
• Rapporteringskrav til Nav og tiltaksarrangørene hvor man må dokumentere hvor mange deltakere med utviklingshemming som tas inn i VTA‑O. Direktoratet lager oversikt hvor andel personer med utviklingshemming fremkommer for hvert enkelt fylke, både samlet og fordelt på henholdsvis tiltaksarrangører og Nav.

Utdypende tekst om forskningen, med referanser: 

VTA

1) "I Rapporten Innfridde mål eller brutte visjoner? (2011) av Söderström og Tøssebro viser de til at "arbeidsmarkedsetatens rolle i å integrere utviklingshemmede i arbeidslivet faller klart fra 2001 til 2010"

https://naku.no/kunnskapsbanken/arbeid-i-ordin%C3%A6re-virksomheter-forskning

2) "I 2008 er andelen personer med utviklingshemming som har arbeidsmarkedstiltaket VTA i skjermet virksomhet 34,6 prosent, i 2014 – 2015 fremgår det at prosentandelen har gått ned til 21,7 prosent og 20,1 prosent (Reinertsen, 2012; Engeland & Langballe, 2017; Wendelborg et al., 2017). I arbeidsmarkedstiltaket VTA i ordinær virksomhet så er det i utgangspunktet svært få personer med utviklingshemming i tiltaket. Tiltaket har en nedgang fra 3,2 prosent i 2008 til omtrent 2,5 prosent i 2014-2015 (Reinertsen, 2012; Wendelborg et.al. 2017; Engeland & Langballe, 2017)."

https://naku.no/kunnskapsbanken/arbeidsmarkedstiltak-forskning  

Arbeid med bistand

3)  "Mens utviklingshemmede var den største diagnosegruppen i forsøksprosjektet Arbeid med bistand (1991 – 1995) med 32 prosent, og var den diagnosegruppen som scoret høyest på jobbformidling (Blystad og Spjelkavik 1996, Haavorsen 1996), sank andelen utviklingshemmede til 18 prosent i 1998 til 11 prosent i 2001 (Frøyland m.fl. 2003). Det samme utviklingsforløpet fant sted i Finland, hvor det er påvist at deltakere med mer omfattende bistandsbehov presses ut av tiltak når kravet til arbeidsevne økes og oppfølgingsinnsatsen reduseres. Til sammenlikning utgjorde personer med utviklingshemming over en tredjedel av deltakerne i Supported Employment i ti europeiske land i perioden 2006 – 2007 (Beyer m.fl. 2010)."

Se AFI Rapport 2/2013. Hva er god Arbeid med bistand. Jon Qvortrup og Øystein Spjelkavik,  s. 12
https://kudos.dfo.no/documents/10130/files/10092.pdf

4)  "Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsetaten var andelen utviklingshemmede i Arbeid med bistand på om lag fire prosent i 2004, mens i 2008 og 2009 var andelen nede i én prosent av deltakerne."

NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, s. 72
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-6/id672029/