Skip to main content
Aleksander Stokkebø, Sveinung Rotevatn og Dag-Inge Ulstein.

Viktig forslag med store konsekvenser

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble ratifisert av Norge i 2013, og skal bli del av Norsk lov. Det blir en stor seier for mennesker med funksjonsnedsettelser, men også for vårt samfunn som helhet. Kapittel 27 handler om arbeid og sysselsetting. Det presiserer her at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre. Det innebærer blant annet at staten har et ansvar for å treffe hensiktsmessige tiltak for å virkeliggjøre retten til til arbeid for denne målgruppen.

Stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø (H), Henrik Asheim (H), Anna Molberg (H), Margret Hagerup (H), Dag-Inge Ulstein (KrF), Sveinung Rotevatn (V) og Abid Raja (V) har fremmet et representantforslag (dokument 8-forslag) om opptrapningsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Deres forslag er et godt eksempel på hvordan staten kan innfri denne CRPD-rettigheten på en svært god måte.

Forslaget er todelt:

  • Stortinget ber regjeringen, senest innen RNB 2022, komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), i både skjermet og ordinær virksomhet. Stortinget ber regjeringen rapportere på opptrappingsplanen i de årlige budsjettproposisjonene.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn NAV - eksempelvis HELT MED - kan være ansvarlig for oppfølging.

Dette er to viktige og gode forslag. Den siste delen av forslaget, som fokuserer på å endre modellen som i dag regulerer bruk av midler til varig tilrettelagt arbeid og oppfølging, vil  også innebære en strukturell endring som muliggjør at svært mange flere personer med utviklingshemming kan få muligheter i ordinært arbeidsliv.

HELT MED trekkes frem som et eksempel i forslaget deres. Det er vi svært glad for og stolt over.

HELT MED er også trukket frem av flere forskningsmiljø som en spesielt vellykket arbeidsinkluderingsmodell når det gjelder deltakelse i ordinært arbeid. Både NHO og fagbevegelsen støtter aktivt opp om HELT MED som virkemiddel for å skape arbeidsplasser for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.

  • "Gjennom en unik metodikk sørger de for god oppfølging og trygge rammer slik at både arbeidstaker og arbeidsgiver kan utvikle seg, og dra nytte av hverandre", sa leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold, da han delte ut Helseprisen 2020 til Stiftelsen HELT MED.
  • "De skaper ikke bare et inkluderende arbeidsliv, men et inkluderende samfunn" sa professor Ivar Frønes da han delte ut Sosiologforeningens praksispris til HELT MED.
  • "HELT MED viser at sosiale entreprenører kan motivere maktsterke aktører til å samarbeide om å endre institusjonaliserte praksiser for arbeidsinkludering, og slik sett omfordele muligheter for sosial anerkjennelse. Alle samarbeidspartnerne kan dermed bidra aktivt til sosial innovasjon." "HELT MEDs tilnærming til arbeidsinkludering for utviklingshemmede er lovende og inspirerende", skriver forskere i boken Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. 
  • "HELT MED viser vei når det gjelder arbeidsinkludering av dem som har større bistandsbehov. Erfaringene fra prosjektet bør være en inspirasjonskilde når offentlig politikk skal utformes» uttalte Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid og inkludering.
  • "HELT MED bidrar til et mer inkluderende arbeidsliv, og sikrer rett til arbeid for personer med utviklingshemming, uttalte Mimmi Kvisvik, forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO).
  • "Dette er det beste som har hendt meg" sa Vegard Vikne, konferansemedarbeider, Scandic Bergen City. Tilsvarende sterke uttalelser har vi fått også fra mange andre som har fått jobb gjennom HELT MED-ordningen.

157 personer med utviklingshemming har fått fast jobb gjennom HELT MED ordningen. Dette har blitt muliggjort gjennom øremerkede midler i statsbudsjettet, og vi er dypt takknemlig for de mulighetene Stortinget gjennom dette har gitt personer med utviklingshemming. Det er over tid likevel ikke en fremgangsmåte som gir tilstrekkelige vekstmuligheter. For 2022 ble det eksempelvis ikke bevilget økning i statsbudsjettet til HELT MED, utover indeksregulering. Det betyr at nesten ingen nye arbeidsplasser kan etableres i 2022. Det er en stor skuffelse for alle de som står i kø for å få kunne få muligheter til å få en jobb.

Skal vi måtte basere oss på eventuell økning i øremerkede midler over statsbudsjettet hvert år, vil HELT MED gå inn i historien som et veldig godt tiltak, som nådde ut til noen få hundrede personer. Hvis forslaget fra stortingsrepresentantene blir vedtatt, vil det bane vei for at flere tusen personer med utviklingshemming får fast ansettelse i ordinært arbeidsliv, med den oppfølgingen som trengs for å gjøre dette vellykket.

Da kommer vi dit vi skal være; at personer med utviklingshemming over hele landet får samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i. Gjennom deltakelse i arbeidslivet vil de oppleve at de er inkludert og deltakende i samfunnet, på lik linje med andre. Og ikke minst oppleve at de er til nytte for andre. 

 

Tekst: Jarle Eknes
Foto: Hans Kristian Thorbørnsen